Se meg

 

Se meg er et prosjekt jeg utviklet for Den kulturelle skolesekken og elever i ungdomsskolen som indirekte sprang ut av MMS TV boken. Kameratelefoner er et leketøy og verktøy med sine egne muligheter, regler og konsekvenser Alle kameratyper preger hvordan vi fotograferer og hva vi tar bilde av. Dette nye telefonkameraet skiller seg således ikke ut, men har i tilegg telefon og billedfaks. Det er det minste, mest private og mest tilgjengelig kameraet vi noen gang har hatt og en svært effektiv billedkringkaster. Det kan dele med dine venner som en kopimaskin, en visuell notatblokk eller et globalt postvesen med umiddelbar levering. Det finnes en kameratelefon i de fleste ungdommers lommer. Større utbredelse gir økt tilgjengelighet og nye muligheter og fører i sin tur også til kulturelle endringer. Populærteknologien flytter etablerte grenser, nye bilder og etiske problemstillinger vokser frem.

 

I prosjektet Se meg står bildets kommunikasjon /innhold sentralt.Jeg har hatt en skoledag med hver klasse der jeg innledningsvis presenterer mitt kunstnerskap og deretter underviser og leder diskusjoner omkring fotografi, visuell kommunikasjon, personlige utrykk og fotografiets etiske grenser for privat og offentlig sfære i lys av ny teknologi. Med dette som bakgrunn har elevene så gjennomført en prosjektoppgave hjemme. Tema for oppgaven har vært dem selv. Det vil si elevens selvvalgte billedlige besvarelse om seg selv ut i fra fire prosjektdefinerte kategorier: selvportrett, interesse, mat og hjem. Elevene har tatt samtlige bilder med mobiltelefonkamera. Jeg har så samlet dem inn og tilrettelagt dem for utstilling eller annen visningsform ved å øke skarphet og fargegjengivelseskvaliteten i bildene og deretter organisere hver elevs bilder i den samme firedelte malen: selvportrettet øverst til venstre, interessen øverst til høyre, maten nederst til venstre og hjemmet nederst til høyre.

 

Prosjektoppgaven fokuserer ikke på å få elevene til å lage estetisk fine bilder i god amatørfotografisk stil, men forholder seg til et sett av kulturelle og teknologiske samtidsproblemstillinger. Ved hjelp av visuell kommunikasjon og mobiltelefonkamera utforsker prosjektet samtidsbildeestetikk, elevens egne, personlige uttrykk og deres grense for privatsfære i det offentlige.

 

Utvalget er gjort fra nesten 1800 elevarbeider i fra Horten, Hof, Oslo og Sandefjord kommune i 2005- 2007.

 

20 x 28 cm pr elev.

Inkjet, aluminium og laminert.